natasja askelund - Recently Updated Pages

natasja askelund - nyheter news

askelund — Sat, 11 Apr 2009 14:54:34 CDT

9. april 09
Ny utstilling.

Lørdag 18. april åpner jeg ny utstilling på Galleri Gathe i Bergen.

tidligere:
Jeg er omtalt i to bøker som ble utgitt like før jul. I Stavanger byleksikon er jeg med i avsnittet som omhandler Stavanger og billedkunsten og i Tankens form av Dag Solhjell og Trond Borgen har flere av Borgens kritikker til mine utstillinger fått plass i boka.

13. desember - 23. desember

Foto - maleri - tegning

Leiken Vik, Anne Biringvad, Natasja Askelund,Peter Skovgaard, Stojan Minev,Marius Schultz og Christopher Rådlund,

Ny utstilling: fra 23. august vises mine nye malerier
på galleri Gann i Solaveien i Sandnes.

Jeg deltar nå på Galleri Opdahls sommerutstilling med maleriet beheading II. Utstillingen åpnet 20. april og henger til 20. juni.

Initiert av Rom for kunst jobber jeg for tiden med temporær utsmykning av jernbanestasjonen i Stavanger. Visningsperioden er ikke endelig bestemt, men regner med åpning før sommeren. I tillegg er jeg godt i gang med utstillingen pågalleri Gann i august.

Jeg deltar på Galleri Henrik Gerner 5 års jubileumsutstilling. Åpning 31. mai.

kysset (The Kiss) 2006 190X160 cm. olje på lerret (oil on canvas)

Her er bilder fra utsmykningen på Snorre A plattformen.

To svært hyggelige innkjøp fra Stavanger kommune i høst.

rådyr - innkjøptStavanger kommune ordførerens kontor

alt for mye - innkjøptStavanger kommune rådmannens kontor

20.mars
Invitasjon til åpning på Nordnorsk kunstnersenter i Svolvær:
:

Her er noen av mine nyeste malerier. Klikk på snarveiene i menyen for å se flere.


Bilder fra utstillingen i Haugesund kunstforening. 11. februar 2007	Photos from the show at Haugesund kunstforening. 11.02.07

Stavanger S. temporær utsmykning

askelund — Mon, 12 Jan 2009 15:33:11 CST

malerier paintings 2008

askelund — Mon, 12 Jan 2009 15:18:26 CST

C.V.

askelund — Wed, 13 Aug 2008 02:49:21 CDT

Natasja Askelund født: 20.7.1969
Medlem:	Norske Billedkunstnere Bildende Kunstneres forening Rogaland Landsforeningen Norske Malere Unge Kunstneres Samfund

Utstillinger

		separatutstillinger:
			2008	Galleri Gann, Sandnes
			2007	Nordnorsk Kunstnersentrum, Svolvær
			2007	Haugesund kunstforening, Haugesund
			2006	Galleri Bizet, Kristiansand
			2006	LNM, Oslo
			2005, -03 og -00	Galleri Brandstrup, Stavanger
			2003	Nordtrøndelag fylkesgalleri, Namsos
			2001	Galleri Brandstrup, Oslo
			1997 og -94	Galleri Gann, Sandnes
			1996	Galleri s.e. , Bergen
			1992	Hå gamle prestegard

		gruppeutstillinger i utvalg:
			2008	Galleri Henrik Gerner, Moss
			2008	Galleri Opdahl, Stavanger
			2007	Galleri Henrik Gerner, Moss
			2005	Sandnes Kunstforening
			2005, -03 og -00	Norske Bilder, Oslo
			2004	Jubileumsutstilling, Galleri Brandstrup, Stavanger
			2004	”Visning”, Drammens museum
			2003	Høstutstillingen, Oslo
			1997	”Kunstskolen i Rogaland 40 år”, Stavanger Kunstforening
			1997	Christianssands Kunstforening
			1996 og -93	Vestlandsutstillingen
			1995	Galleri Gann, Sandnes
			1993	”Passasje”, Stavanger
			1993	„Jærlandskap“, galleri Opdahl
			1992	Aberdeen Art Gallery
			1988	Galleri Riise, Bergen

Utdanning

			1990 - 91	Koninklijke Academie van Beeldende Kunsten, Den Haag
			1990	Vestlandets Kunstakademi
			1989	Hospitant Grafisk verksted, Stavanger
			1987 - 89	Vestlandets Kunstakademi
			1985 - 87	Kunstskolen i Rogaland

Innkjøp

			2007	Otto Johansens minnefond, Stavanger kommune ordførerens kontor, Stavanger kommune rådmannens kontor.
			2005	Universitetet i Stavanger, Gosen skole, SR-Bank, Statoil
			2003	Nordtrøndelag fylkesgalleri
			1996	Norsk Kulturråd, Hordaland Internasjonale Fylkesgalleri
			1994	Esso Norge A/S
			1992	Aberdeen Art Gallery, Høgskolesenteret i Stavanger, Sandnes Kommune

Utsmykning

			2008	Stavanger sentralstasjon, temporær utsmykning i regi av Rom for kunst
			2007	Snorre A, Statoil Hydro
			2004	Kruneli 2, PU boliger, Sandnes Kommune
			2001	Hinnabo, Stavanger Kommune

malerier paintings 2004

askelund — Sun, 25 Mar 2007 16:06:16 CDT

bolia I 2004 160X200cm

bolia II 2004 160X200cm

bolia III 2004 160X200cm

malerier paintings 2006

askelund — Fri, 23 Mar 2007 04:46:06 CDT

malerier paintings 2007

askelund — Fri, 23 Mar 2007 04:01:17 CDT

lenker links

askelund — Tue, 20 Mar 2007 16:48:40 CDT

Galleri Gann (klikk her)

bliss art and development klikk (klikk her)

Fotograf Kjetil Alsvik

kritikker

askelund — Tue, 20 Mar 2007 14:32:56 CDT

klikk på menyen til venstre eller lenkene under for å lese kritikker.

ambivalent idyll

intimitetens livsfrise

kvinneposisjoner

l ivet som lengsel og fengsel

lykken sitter i tapetet

malt forstadslykke

maleriet som vern

Maleriet som vern, Stavanger Aftenblad 16. februar 2007

askelund — Tue, 20 Mar 2007 13:50:45 CDT

Malt forstadslykke, Rogalands Avis 12. mai 2003

askelund — Fri, 09 Feb 2007 16:29:52 CST

Malt forstadslykke

Av: Einar Børresen

«Elsk meg» skrikes det fra et av Askelunds malerier med scener fra en ung kvinnes trygge og hyggelige forstadstilværelse. I dette ene maleriet er kvinnen «avkledd» sine ting – møblene, blomstervasene, videoen og den lille kjekke bilen, og står sårbar og kjærlighetshungrende tilbake.

Dette maleriet kan ses som en nøkkel til utstillingen. Den hverdagslige lykken som man møter i de fleste av de andre arbeidene, disse smilende unge kvinner i romantiske og tekkelige bomullskjoler, viser egentlig fram forstadstilværelsens bedøvende tomhet. Samtidig er det noe forførende og tiltalende ved mange av scenene. Man får både respekt og sympati for kvinnene som lager det så pent rundt seg, det ser jo så hyggelig ut.

Infantilt

Askelund har tidligere inkludert tegneseriefigurer som Mikke Mus i sine malerier, nå er det de infantile og søvndyssende Teletubbies som settes sammen med de unge forstadkvinner. Det fungerer meget godt som bilder på en bedøvende liksomtilværelse.

I maleriet «TL2BE», som også er registeringsskiltet til en av de to praktiske små bilene vi ser frontene av i maleriet, har den litt slitent smilende kvinnen et barn på armen. En Teletubbie er innsatt i et eget felt ved siden av kvinnen og barnet.
Sammenstillingen framstår faktisk som skremmende, som om kvinnen viderefører bedøvelsen til sine barn. Man får assosiasjoner til Ira Levins klassiske grøsseroman «The Stepford Wives», hvor en mannlig sammensvergelse forvandler sine koner til mekaniske, perfekte og lydige forstadshustruer.

Uhyggen ulmer under overflaten også hos Askelund. Men den anes bare, og det er Askelunds fortjeneste at hun har maktet å få fram denne dobbelheten uten å bli for overtydelig. Hun gir oss en hygge med snev av uhygge. Dobbelheten understrekes av den kryptiske tittelen: Bilens registreringsnummer blir et identitetsmerke også for menneskene. Man ekstisterer gjennom tingene: TL2BE – to be – å være – tilværelse.

Mangler menn

Spor av menn finnes knappest i Askelunds bilder. Kun i et lite maleri som viser en soldat i full utrustning – og et eget lite maleri med et maskingevær. Det mannlige framstår altså som aggressivt, fremmedgjort, uten evne til å egentlig elske de kjærlighetssøkende unge kvinner. Man kan spørre seg – er verden virkelig fortsatt slik, eller blir det litt mye 50- og 60-talls naivisme i Askelunds billedverden?

Askelund viderefører sin naive malerstil fra tidligere utstillinger, og hun lykkes denne gang mye bedre i å skape et troverdig, sammenhengende billedspråk med en innholdsmessig nerve.
Selv når hun i «På tapetet» så åpenbart siterer Matisses «La desserte rouge» fra 1908, får hun fram sitt egne personlige budskaper.

Mens Matisse primært var opptatt av det dekorative spill mellom rom og flate, lar Askemellom rom og flate, lar Askelund sin kvinne fargemessig gå i ett med tapetet som er både gulv og vegg. Kun kjolemønsteret skiller henne fra interiøret. Askelunds maleri handler dermed mer om identitet enn om den formale lek.

Som den indianske kunstneren Jimmie Durham hevder hun at vi alle stivner mellom våre møbler og vegger, og at vi selv blir til den fremmedgjørende arkitekturen vi omgir oss med.

Rogalands Avis 12.mai 2003

http://www.rogalandsavis.no/puls/article665927.ece

Intimitetens livsfrise, Stavanger Aftenblad 16. mai 2000

askelund — Wed, 07 Feb 2007 15:06:08 CST

Intimitetens livsfrise

UTSTILLING
Trond Borgen
Galleri Brandstrup:Natasja Askelund, maleri. T.o.m. 4. juni

Historier om mennesket, i all enkelhet

Vi har sett det på hennes tidligere utstillinger: Barnets uskyldsrene verden kunne ikke vare. Gradvis har en følelse av tiden som renner ut og av tapt uskyld krøpet inn i Natasja Askelunds billedverden.
Trykket fra en ny bevissthet er tydelig til stede i maleriene på hennes nye utstilling, i Galleri Brandstrup. Hun befolker nå sine lerreter med mennesker som ikke lenger er små, uskyldige barn - puberteten melder seg her med nye kroppslige reaksjoner, nye følelser, nye drømmer. Ser vi Askelunds produksjon under ett, siden debuten på Hå for åtte år siden, blir sammenhengen klar: Faktisk er hennes prosjekt intet mindre enn en slags intimitetens livsfrise. Hun skildrer menneskets vilkår i oppvekst og utvikling, i samspill og motspill, i forsøket på å mestre seg selv og sine omgivelser. Det er nært, det er inderlig, det er vakkert på en røff, enkel måte.
Askelund er modig nok til å fortelle en historie gjennom et figurativt billeduttrykk. Likevel ligger hun fjernt fra grumsete, nerdrumske PR-stunt om klassisk figurasjon og kitsch. For Askelund dreier figurasjonen seg om å anvende et nærmest tegneserieaktig formspråk, enkelte ganger kombinert med en viss ekspressiv heftighet, og alltid innordnet et naivistisk billeduttrykk. Dermed oppstår en interessant og god sammenheng mellom form og innhold i disse bildene: Den naivistiske stilen speiler en slags naivitetens tilnærming til motivene: kunstneren observerer og stiller spørsmål, men gir oss ingen ferdigtygde svar. Slik blir vi, som betraktere, stående og undre oss med de unge menneskene i maleriene: Askelund makter å formidle deres enkle, grunnleggende følelser slik at vi kjenner dem igjen. Her ligger intimiteten i denne utstillingen.
Historien som fortelles her handler om tilhørighet, trygghet og utrygghet, lengsler og drømmer, kropp og pubertet. Gutten med erigert lem lever tilsynelatende helt i sin egen verden der han ligger i "Sant" - registrerende og nytende, passiv. Ungjentene drømmer om et liv i omsorg og tjeneste for andre i serien "Sykepleier", med store, bankende hjerter. Det er som om Askelund gjenopplever en ungdomstid med begrensede perspektiver, med ønsker om å mestre alt det nye som skjer, men også med en trang til fortsatt å være et barn som kan rope på "Mamma", slik hun viser oss i et illrødt maleri med skriket skrevet med store bokstaver på billedflaten. Måten gleden og livsappetitten balanseres med smerten og sårbarheten i disse bildene gjør inntrykk, stille og nesten umerkelig.
I det tredelte "Kick" ser vi en mor - barn-framstilling med klare røttter i kunsthistorien. Det slår meg at moren her har et like innavdvendt ansiktsuttrykk som det vi finner i en rekke av Michelangelos Madonna-relieffer. Kanskje tenker hun på sin lille gutts framtid, representert med de to potente tenåringsguttene til venstre i maleriet - kanskje fylles hun med en smerte fordi hun vet noe barnet ennå ikke vet: At tiden går og at uskyldens dager er talte.

Stavanger Aftenblad 16. mai 2000

Lykken sitter i tapetet, Stavanger Aftenblad 23. nov. 2005

askelund — Wed, 07 Feb 2007 15:05:37 CST

Lykken sitter i tapetet?

UTSTILLING Trond Borgen
Galleri Brandstrup: Natasja Askelund, maleri. T.o.m. 15. des.

Livet fastholdt i bilder; bilder framstilt som sårbarhetens stille ettertanke

En kvinne sitter på en stol, alene. Noen har etterlatt en melke- og en juicekartong på bordet, sammen med et par lysestaker; tre tomme stoler er forlatt. Det er en slags omvendt stol-lek, hvor stoler blir til overs, med kvinnens stille ettertanke som et fast holdepunkt i et flatt billedrom hvor bord og stoler synes å flyte, og hvor perspektivet følgelig er fordreid – som om bordet, med sine etterlatte, hverdagslige frokostspor, satt opp mot tradisjonens lysestaker i sølv, blir et nummer for stort for denne kvinnen: I de tre store maleriene, «Bolia» I - III, markerer Natasja Askelund at hennes humanistiske prosjekt slett ikke er fullført, men må føres videre. Det gjør hun med en serie svært sterke malerier i Galleri Brandstrup, og i en katalog med 26 gjengivelser av malerier hun har malt de siste par årene. I de nye bildene fortsetter Askelund sin utforsking av kvinnerollen, men vi ser også den nye generasjonen markere seg med egen identitet og med en lengsel etter lykken og et godt liv. Det humanistiske perspektivet ligger nettopp her, i allmenngjøringen av egne erfaringer, så vi alle kan kjenne oss igjen. Og den maleriske styrken ligger også her, i hennes enkle tegneseriestil som likevel favner så mange sider ved kunsthistorien, og som skaper slagkraftige malerier ved motivenes tydelighet og ved den enkle maleriske kraften. Hvor ligger denne lykken, om den finnes? Askelund maler i mange av sine bilder et blomstermønster, som om det skulle være et tapet som brer seg for å fylle hele billedrommet, dels bak motivet, dels foran – idet det griper inn i, og over, menneskene her. Lykken sitter kanskje i tapetet, som Askelund bruker som en metafor bl.a. for forenende familieidyll, borgerlig konformitet, skjønnhet og lykke. Men der er også noe kvelende ved dette mønsteret – i «Mine bilder» I og II er motiver fra familiens fotoalbum satt inn i et klisjéhjerte helt omgitt av dette slyngende plantemønsteret i det ene maleriet, mens hjertet i det andre faktisk er infisert av selve mønsteret. Skjønnheten og tryggheten synes å være snudd til stengsel og fengsel: Her er rammene for menneskelivet; du får nærhet og trygghet, men ikke mye frihet. Denne tvetydigheten er et bærende kunstnerisk grep i Askelunds maleriske produksjon. Livet er ikke enkelt, ikke lett, men det rommer ufattelige stunder av nærhet og intimitet – øyeblikk fastholdt i den maleriske flaten, men også framstilt som sårbarhetens stille ettertanke, i en intimitetens livsfrise som vokser fra utstilling til utstilling. Seks unger sitter i gresset og smiler mot kamera; det er sol og sommer, det ligger forventning i luften, og livet er bare bra. Vi ser dem i maleriet «Bare barn», men her er de rykket ut av fotografiets helhet: De sitter inne i en irregulær boble satt opp mot dette tapetmønsteret som aldri vil gi seg, men som brer seg utover mot maleriets ytterkant, og videre i bilde etter bilde. Som om det slett ikke er lykken som sitter i tapet, men en kvelende fornemmelse, en forutanelse om at livet ikke kan bære denne solfylte lykkefølelsen, denne velbalanserte og avslappede atmosfæren. Disse barna vil i sin tid finne sin stol og sitte der alene etter at de andre har reist seg og gått. Og de vil møte seg selv, som i maleriserien «Face to face», og se seg selv tvetydig, enten i ettertankens lys eller i et narsissistisk speil. Alt mens tapetmønsteret sprer seg og fyller hele billedrommet – planteformer i et vekstmotiv, men likevel hemmende for menneskets vekst: Livet som paradoks og gåte. Stavanger Aftenblad 23. nov. 2005

Kvinneposisjoner, Stavanger Aftenblad 30. aug. 2001

askelund — Wed, 07 Feb 2007 15:02:12 CST

Kvinneposisjoner

UTSTILLING Trond Borgen
Galleri Brandstrup, Oslo: Natasja Askelund, maleri. T.o.m. 15. sept.

Kvinnepositurer blir kvinneposisjoner i sjablonmessige malerier

OSLO: Natasja Askelund er blitt gjerrigere i sin bruk av maleriske virkemidler. Da hun debuterte for snart ti år siden, var det nettopp hennes maleriske styrke som imponerte. Hun malte seg inn i en tradisjon som hun har brukt sine senere utstillinger til å markere en viss avstand fra, samtidig som hun hele tiden har demonstrert sin frihet til å bruke de elementene hun til enhver tid måtte trenge fra denne tradisjonen. Slik etablerte hun seg raskt som en av de mest interessante unge rogalandskunstnerne. Når hun nå stiller ut for første gang i Oslo, i Galleri Brandstrup, markerer hun også en avstand fra en alminnelig bruk av maleriske kvaliteter - det er som om hun bevisst fornekter noen av maleriets mest sentrale muligheter: To store blomsterbilder er slett ikke "godt" malt; kvinnefigurene som utgjør motivet i de fleste maleriene er helt sjablonmessig utført, med grove, litt uelegante konturlinjer rundt kroppene; og de er malt mot en ensartet, hvit bakgrunn helt uten maleriske finesser. Resultatet er en undergraving av våre forventninger og en forrykking av våre sanserutiner - vi må bearbeide dette materialet på annen måte enn bare gjennom blikket, for her er det konseptuelle preget i forgrunnen. "Snehvit i zoologisk hage" heter ett av bildene: En naken kvinne er omgitt av noen eksotiske fugler og dyr, også sjablonmessig framstilt. Det er fristende å tolke dette i forlengelsen av hennes tidligere utstillinger, ettersom Askelund har gjort hver utstilling til en ny stasjon i sin skildring av menneskets vekst, i sin utvikling av en slags intimitetens livsfrise. I denne frisen kom etter hvert følelsen av tapt uskyld sterkere inn; og i dette nye bildet er det ikke lenger mulig å oppholde seg i Edens Hage: Zoologisk hage er en blek erstatning, rent konkret: Verken dyrene eller Snehvit (ironiens uskyld ligger i navnet som en umulighet) er satt inn i noen frodig natursammenheng, men svever mot den døde, hvite bakgrunnen, isolert i et hav av hvit intethet. I stedet finner vi den frodige naturen i to andre malerier, av blomster: Det er som om Askelund har løftet den bort fra kvinnebildene - fjernet hele bakgrunnen, sammenhengen - som om muligheten til å være i uskyldens Edens Hage for evig og alltid er tatt fra den voksne kvinnen. Men de to blomsterbildene har store, sølvgrå stjerner frekt plassert i forgrunnen, og bildene har tittelen "Fake". Jeg tenker både på den sovjetiske røde stjerne og dens fallitt, og på søndagsskolestjernene som du fikk som en slags påskjønnelse. Men om Edens Hage ikke lenger finnes, er en slik påskjønnelse nytteløs for Eva/Snehvit. Dette opplever kvinnen som en smerte, ettersom hun i flere andre bilder har en slags stor, ekkel snakkeboble som kommer ut av munnen. Ja, i "Prime Time" II blir denne røde boblen en slags menstruasjonsstrøm som renner rett ut av munnen og ned mellom beina. Men i boblene finnes ingen ord - det er som om dette er stumme skrik, hvor kvinnen roper ut sin eksistensielle smerte, eller som om denne smerten faktisk er oppkast. Boblene skaper også assosiasjoner til middelalderens framstillinger av mennesker som er i ferd med å dø, framstilt slik at sjelen kommer ut av munnen, nettopp som en boble. Livet som lengsel og som fengsel - konkretisert gjennom naken-kvinne-positurer som er vanlige i mykpornofotografier. Men i disse maleriene er ikke kvinnen framstilt for å behage mannens blikk - her skjer det på kvinnens egne premisser: Klisjé-positurene er anvendt til å si noe om kvinnens posisjon i en tilværelse som ikke er lett å mestre, bl.a. fordi gamle sammenhenger (symbolisert gjennom den manglende bakgrunnen i maleriene) ikke lenger er til stede. Men uten denne bakgrunnen, og med kvinnekropper som er så summarisk malt, er altså de maleriske kvalitetene tonet så mye ned at billeduttrykket virker karrig og tørt. Askelund synes å være i ferd med å motarbeide maleriets egne premisser i sin iver etter å uttrykke seg konseptuelt. Hun opererer nå helt på grensen mellom det villet naivistiske og det faktisk banale; og denne utstillingen viser at dette er problematisk og at det rommer en vanskelig balansegang. Stavanger Aftenblad 30. aug. 2001

Livet som lengsel og fengsel, Stavanger Aftenblad 12. mai 2003

askelund — Wed, 07 Feb 2007 15:00:17 CST

Livet som lengsel og fengsel
UTSTILLING Trond Borgen
Galleri Brandstrup: Natasja Askelund, maleri.
T.o.m. 5. juni

Rå prakt og naiv enkelhet i sterke malerier

Det er et viktig kapittel i stavangerkunsten vi har vært vitne til de ti siste årene, i Natasja Askelunds malerier. For mer konsekvent enn de fleste, og med en malerisk styrke som speiler bildenes humanistiske innhold, har hun funnet sin egen stemme, og hun har etablert seg som en betydelig kunstnerisk kraft blant våre yngre kunstnere. Og det har hun gjort i et maleri som baserer sitt billeduttrykk på tegneseriens enkle former - en figurasjon som hele tiden leker med banaliteten, men som likevel hever seg over den, fordi disse bildene handler om vesentlige sider ved menneskelivet. Askelund bruker i maleriene sine erfaringer som kvinne og mor, men uten at innholdet blir hengende fast i det selvbiografiske og private. Tvert imot: Hun allmenngjør sine erfaringer og lar hver utstilling bli en stasjon i sin skildring av menneskets vekst og utvikling. Fra barnets uskyld, via tapet av denne uskylden, til kvinneposisjon og morsrolle - Askelunds utvikling som maler har favnet alt dette. I sin nye utstilling i Galleri Brandstrup er det nettopp den voksne kvinnen det handler om: Hvordan man skal både passe inn i en konform rolle og likevel finne sin egen individuelle identitet, midt i de krav og forventninger omverdenen stiller, og som man stiller til omverdenen. Det skjer verken friksjonsløst eller uten smerte - og her ligger kjernen i hele Askelunds produksjon: Hun anvender maleriet til å konfrontere den motstanden livet gir, og hun skildrer mennesket gjennom erfaringer som er helt grunnleggende for vår forståelse av hva det vil si å være menneske. Her er et svært interessant humanistisk aspekt som Askelund trenger stadig dypere inn i, for hver utstilling. Den voksne kvinnen er sentral i den nye utstillingen. Hun befinner seg i "Stemning i salongen", omgitt av alle tingene man samler på gjennom livet og som blir tegn på hjemmets "lune hygge". Hun har "Ferdig frokost" og spiller sin kvinnerolle til alles tilfredsstillelse. Og hun står i sin røde kjole, "Frisk og freidig", mellom et tre med gule blad og en potteplante med røde blomster - trukket mellom naturens frihet (treet) og hjemmets kultiverte, kontrollerte stengsel (potteplanten). Her ligger en etterklang fra Munchs Livsfrise; og det blir stadig klarere at Natasja Askelunds prosjekt er et lignende: Hun gir oss en intimitetens livsfrise - uttrykt gjennom en dempet feminisme og en hverdagslig humanisme mer enn Munchs heftige ekspresjonisme. Da hun stilte ut i Oslo i 2001, var hun temmelig gjerrig i sine maleriske virkemidler, nærmest som om hun i enkelte bilder var i ferd med å fornekte maleriet som medium. I sin nye utstilling er hun mer malerisk generøs - her er en rå prakt som både gir seg utslag i en koloristisk frekkhet og i en tegneserieaktig enkelhet som hun løfter til et spørsmål om livet som lengsel og fengsel - klisjéer brukt til å sprenge klisjéenes rammer: I "Elsk meg" går kvinnen i ett med tapetet, og billedtittelen står skrevet med store bokstaver i noe som både kan være en plakat på veggen og en snakkeboble; i "Frisk og freidig" framtrer den store skyen på himmelen også som en slags stum snakkeboble. Og i "Hei" I og II er kvinnen malt med et tvetydig ansiktsutrykk som ikke uten videre viser tilfredshet. Kan man komme lenger i menneskelivet? Er dette alt?

Stavanger Aftenblad 12. mai 2003

ambivalent idyll

askelund — Thu, 11 Jan 2007 16:05:50 CST

malerier paintings 2005

askelund — Thu, 11 Jan 2007 15:22:45 CST

tittel og format i rollover tekst	see rollover text for title and size

malerier paintings 2003

askelund — Wed, 10 Jan 2007 15:56:20 CST